Jeg bestemte meg for å trekke kommentaren min tilbake...

Årlig arrangeres en messe i Berlin ved navn ”Ethical Fashion Show”. Der møtes det engasjerte mennesker, med sine egne merker og kleskolleksjoner, for å skape nye samarbeidspartnere. Programmet på messen er fullspekket av kule events, moteshow, og foredrag! I år var jeg så heldig å få lov til å reise ned selv, og være en del av dette programmet. Dette var første gang jeg holdt foredrag på engelsk (…uten om skolen, da), og jeg må si jeg gru-gledet meg masse!

Jeg er ganske kjent med foredraget jeg normalt holder: ”Sweatshop – Dødsbillig mote. Et foredrag om møte mitt med tekstilindustrien”, men jeg hadde ingen anelse om hvilken respons jeg ville få på dette etiske moteshowet. De som er på denne messen, jobber jo daglig med å forbedre tekstilindustrien, og har samme ønske som meg: En etisk industri, hvor arbeiderne får levelønn og gode arbeidsforhold! Men hva har JEG si, som de ikke allerede vet om? Hva kan jeg bidra med? Usikkerheten trer fram. Opp på scenen, smånervøs, med mikrofon i hånda (er veldig lite glad i å holde mikrofon), og jeg var klar til å presentere meg selv på engelsk, for et forventningsfullt publikum: ”Hello! My name is Frida, and today I’ll tell you about my journey to Cambodia and my experiences from the garment industry…” Jeg var plutselig helt rolig, og jeg kunne se publikums øyne følge engasjerende med på det jeg hadde å fortelle, og det var betryggende!

Jeg viste de episode 5 fra Sweatshop. Det er musestille i salen, og jeg kan se blanke øyne når Anniken får oversatt det jenta fra ressurssenteret har sagt: ”…Her mother died because she had not enough to eat” Jeg har sett episode 5 sikkert hundre ganger, for det er alltid den jeg viser når jeg er ute å holder foredrag. Det er alltid like sterkt å se den igjen, og den minner meg alltid på hvorfor jeg kjemper for det jeg gjør. Likevel er det noe med episode 5 (og egentlig heler serien) som jeg ikke liker. Det er en setning som ofte blir sagt, og det er ”de er vant med det”. Jeg irriterer meg over det gang på gang. Tenk at jeg har sagt noe slikt!