Hvordan kan VI endre tekstilindustrien?

Da er endelig sesong 2 av Sweatshop ute, og jeg får mange spørsmål om "hva kan vi forbrukere gjøre?". Jeg har mange eksempler på ting, vi som enkeltmennesker og forbrukere kan gjøre, for å bidra i både etikk- og klimakampen innen tekstilindustrien, og jeg tenker å dele disse eksemplene med dere.

Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva man kan gjøre for å endre tekstilindustrien til det bedre, men jeg tror det er mange som sitter med ansvaret til å gjøre en forskjell. Først og framst synes jeg de store kleskjedene har mest ansvar. Klesindustrien er IKKE en fattig industri, så hvorfor ikke ta litt av overskuddet og gi det til tekstilarbeiderne? Og om de ikke ønsker å ta av overskuddet, hva med å heve prisen på klærne med omså bare 10kr? Sett at de 10 kronene gikk direkte til tekstilarbeidern, vil det faktisk doble lønna deres.

Mange tror også at det eksisterer fabrikker i land som Kambodsja, som heter "H&M fabrikken", eller "Zaras tekstilfabrikk", men det gjør det altså ikke. Det mange ikke vet, er at de store kleskjedene ikke eier egne fabrikker, men har leiekontrakter for varierte tidsperioder. Dette betyr altså at de ikke direkte har kontroll på hva som skjer på fabrikkene, og om noen regler og rettigheter blir brutt, er det ikke H&M eller Zaras ansvar, for det er ikke deres fabrikk.

Jeg og Anniken fikk invitasjon av H&M til å besøke en av deres fabrikker. Hvilken som helst. Etter en del konflikter (se Sweatshop for detaljer), spør vi om tillatelse om å få komme inn på Tak Son, hvor H&M hadde sin produksjon. Dagen etter har H&M fjernet Tak Son fra sine leverandørliser, og vi får til svar at de ikke lengre har produksjonen sin der. Som svar på Sweatshop sesong 2 skriver H&M at "H&M stoppet samarbeidet med Tak Son i april 2015, etter mangler i etterlevelse av vår Code of Conduct." De skriver også at listene oppdateres på nett årlig og ikke forløpende. Uansett, så viser dette hvor lett det er å avskrive seg all ansvar. Hadde Tak Son vært H&M sin fabrikk, hadde de nok jobbet ganske hardt for å forbedre forholdene, men siden situasjonen ikke er slik, er det lettere å bare etterlate problemet. Dette er enormt feigt. Tak Son eksisterer fortsatt, og arbeidsforholdene der er de samme. H&M tar ikke ansvar, og det er det veldig få av de store kleskjedene som gjør.

<