Mitt møte med en hverdagshelt

Det går mot vår, og jeg kjenner alltid samvittigheten rope når jeg våkner om morgnen og sola skinner:"Kom deg ut!". Etter en god frokost, var jeg allerede på sykkelen, på vei mot en park å sitte i. Jeg tok med meg tegnesakene mine, og fant meg en benk langs Alnaelva i Svartdalsparken. Mens jeg sitter i min dypeste konsentrasjon og tegner, hører jeg lyder nede ved elva. Jeg snur meg, og der ser jeg en mann bøyd, med hendene ned i vannet. Hva driver han med?

Jeg blir selvsagt nyskjerrig, og strekker hals for å tydelig se hva han gjør. "Hei! Unskyld? Hva gjør du?". Mannen ser opp på meg, der jeg sitter med tegneblokken min, og roper tilbake: "Vent litt, jeg hører deg ikke, jeg skal bare kaste dette!". Så jeg bestemmer meg for å følger etter han, for å komme bort fra den overdøvende lyden av elva.

Da mannen passerer en av benkene i parken, rasker han med seg en "gjenglemt" flakse. Det er da det slår meg at han er ute å plukker søppel. Med raske skritt går han mot parkens søppelkasse, og hiver plasten han har funnet i elva og flasken fra bordet.

Jeg spør han om han gjør det av egen interesse, og han svarer ja. Jeg forteller han hvor glad jeg ble av å se han plukke søppel, og hvor godt det er å vite at det finnes slike mennesker som han! Hva er motivasjonen din?, spør jeg han "Jeg bor i nærheten, og jeg liker ikke at elva er skitten. Den skal være fri for søppel, men desverre er det alt for mange som bare kaster søppel i naturen". Han forteller at det provoserer han når folk lar søppel ligge igjen, som flasken han rasket med seg, når det står en søppelkasse, bare 20 meter unna. Hvorfor tror du folk kaster og/eller levner søppel i naturen? "Jeg tror folk er late. Og jeg hører av og til folk si:"Jaja, men det kommer jo alltids noen andre å plukker det opp en eller annen gang"", sier mannen og rister på hodet. Mannens navn er Egil, og han er en av flere som ofte går langs Alnaelva og plukker søppel.

Egil forteller meg at han synes det er viktig at alle tar litt ansvar. "Det kommer jo mange generasjoner etter meg, og jeg ønsker ikke å etterlate meg en verden med masse søppel. Dette er mitt bidrag". Kjenner du, eller vet du om noen ungdom og barn som plukker søppel langs elvene i Oslo? "Nja... Det virker som det er veldig vanskelig å motivere unge. Personlig kjenner jeg ikke til noen, men de er vel der ute" Jeg spør han hvordan man skal klare å engasjere flere unge til å bidra i klimakampen, og da feks å plukke søppel. Han svarer:

"Om man hadde engasjert unge fra de begynte på skolen, ville det lettere blitt en verdi i livene deres. Jeg vet at Vålerenga skole av og til er nede ved elva, og tidligere pleide de å plukke med seg søppel når de var ute med elevene. Dette synes jeg de skal fortsette med, og også gjøre det til et større fokus! Man må gjøre barn og unge mer bevisst!"