Du må slutte å kaste salaten!
Her i huset går det MYE salat. Både på brødskiva på morgnen, til salaten til lunsj og som tilbehør til middag. Jeg tror heller ikke at vi er de eneste som har høyt forbruk på salat. For tiden ser jeg at mange av mine venner spiser mindre og mindre kjøtt, og mer og mer plantebasert kost. Dette er selvfølgelig veldig bra for klimaet!
Men hvordan kan man gjøre salatkjøpet enda mer klimavennlig?
Her har jeg tenkt til å komme med et lite tips til dere salat-elskere der ute (som mange kanskje allerede praktiserer *tommel-opp*).
Når man kjøper salat som dette, kommer den ofte i en liten potte med jord. Tidligere har jeg alltid kastet denne delen i søppla, men ikke nå lengre!
Når salaten har blitt til en god lunsj, og det eneste som er igjen er salatens røtter i litt jord, IKKE kast den. For de av dere som kaster salaten når den er spist opp, dette skal dere fra nå av slutte med!
Nå som du har valgt å ikke kaste denne delen (NB! Ikke kapp salaten helt ned til rota, da vokser den ikke opp igjen)
av salaten, skal du gi den litt omsorg og kjærlighet (...eller vann og en plass i vinduet). Hell vann opp i potta, og la vannet begynne å renne ut på undersiden. Da er jorda helt våt, og du kan nå begynne å leite i skap og skuffer etter noe å ha den i/på.
Etter et par dager, ser salaten plutselig slik ut! Jeg vanner den hver dag, nå som det er så varmt. Du kan også la den stå å trekke til seg vann i vasken, også la vannet renne av etterpå. Når sola steker inn i vinduskarmen, setter jeg salaten på kjøkkenbenken, til sola har forvunnet bak hustaket på andre siden av gaten.
Dag nummer 7! Det er så gøy å våkne hver morgen, og se at salaten har blitt enda litt større og frodigere
DA-DAAA! Helt ny, crispy salat til servering! Selvfølgelig tar det litt tid å la salaten vokse helt ut igjen, men det er absolutt verdt det. Man sparer miljøet, og man sparer penger. Ikke minst føler man seg ganske stolt etterpå, som har klart å ta vare på, og holde liv i salaten. Plutselig får man 1000x mer respekt for salaten man har på brødskiva:
"Jeg har faktisk dyrket denne selv".
Jeg synes alt for mange ser på mat som en selvfølge, og setter ikke nok pris på råvarene man kjøper på butikken. Alle grønnsaker du kjøper er dyrket av en bonde, som har brukt mye energi på å gro og dyrke, slik at du kan ha feks salat på matbordet hver dag. Vi må lære oss å sette mer pris på maten vår, og en god start kan være å dyrke salaten din. Tro meg, du blir å like det!
(Ekstra gode tanker til våre norske bønder)
