Til jenta jeg så på flyplassen...

August 27, 2016

Du har kanskje akkurat fylt 16 år, og nå skal du ut å fly. Alene. Pappaen din er nervøs, og følger deg inn på flyplassen. Han hjelper deg med å ta ut billetten, triller kofferten din, forteller deg hvor gaten din er, hvor du skal gå. Du svarer spydig "JEG VET, pappa!!"

Pappaen din følger deg opp til sikkerhetskontrollen. Du går fort fra han, gir han ikke en klem. Pappaen din roper etter deg "Lykke til! Jeg er glad i deg!", og du svarer "Slutt, pappa, du driter meg ut!"

Du tar på deg headset og masjerer dit køen begynner. Faren din står utenfor kontrollen og ser på deg. Jeg kan se at han er bekymret for deg. Jeg ser hvor mye du betyr for han. Jeg ser at han elsker deg. "Han en fin reise, da, jenta mi!", også snur han seg og går. Du svarer han ikke, enser han ikke engang. Du bare stirrer ned i telefonen.

 

 

 

 

Pappa. Din pappa. Han har vært der for deg siden du ble født. Tatt vare på deg, matet deg, pakket dynen rundt deg, tatt deg med på ting, lært deg masse. Pappaen din har endre livet sitt for deg. Og her står du, midt i dine tenår, og er flau over faren din som roper at han er glad i deg. 

 

Jeg vet at tenårene kan virke "bittre" og "kjipe", og at alt bare er "døll", men ikke la dette gå utover de som er mest glad i deg. Tenk på alt pappaen din har gjort for deg, også står du her og oppfører deg så dårlig mot han. Er det rettferdig?

Jeg synes ikke man skal bli flau over foreldrene sine. De gjør sitt beste. De har aldri hatt en som deg i livet sitt før, og de gjør alt for at du skal ha det bra, og at du skal være i godt humør. Du skal kunne le med- og av foreldrene dine, se opp til de, fortelle dem at du setter pris på de, vise de hvor mye du bryr deg. 

 

 

 

 

Mest sannsynlig er dette bare en fase i livet ditt. Når du bli eldre vil du kanskje skjønne hvor kjipt du har oppført deg. 

 

Å se barn og ungdom som snakker stygt til (og om) foreldrene sine, som ignorere de, som ikke bryr seg, som rett og slett er respektløse mot sine foreldre, gjør meg vondt.

 

Jeg vet at familieforhold kan være mye mer kompleks enn som så, men til syvende og sist handler det om å kunne si unnskyld, tilgi, vise kjærlighet og respekt. De har tross alt ført deg inn i denne verden!
 

Til alle ungdom der ute: Det er mange barn og ungdom i denne verden som hverken har en pappa eller mamma, men som så gjerne skulle ønske de hadde. Sett pris på foreldrene deres, og ikke ta de som en selvfølge. 

 


 

 

 

Please reload

Siste innlegg

19.03.2019

Please reload

Please reload