Tryggheten av å stå sammen

March 29, 2017

Som 15-åring fikk jeg meg jobb for første gang, og jeg kan huske følelsen av å tjene sine egne penger! Når man aldri har hatt en jobb før, vet man heller ikke hva som er riktig å galt på en arbeidsplass. Man er mest stolt over å ha en jobb og tjene penger, og man godtar det meste... Slik var det i hvertfall for meg. I flere år jobbet jeg som servitør, og likte dette yrket. Jeg var den såkalte "poteten" (her kan det jo diskutere om det er et kompliment å være poteten, fordi man er flink til flere ting, eller om man er naiv og godtroende og bare gjør det man får beskjed om...). Jeg ble bedt om å gjøre ting som ikke stod i min stilling, lønnen min var mindre enn den skulle ha vært, jeg ble utsatt for forskjellsbehandling og baksnakking, jeg måtte jobbe selv om jeg hadde feber, fikk mindre og mindre vakter, helt til jeg en måned stod uten jobb.

 

Da jeg reiste til Kambodsja, fikk jeg møte tekstilarbeidere som lever i fattigdom, har dårlige arbeidsforhold og tjener en luselønn. Dette er IKKE rettferdig, og i dag brenner jeg for å se en forandring innen denne industrien. Det er så mange fagforeningsaktivister i Kambodsja som daglig kjemper for rettighetene sine, men som ofte blir slått hardt ned på, og blir sett på som en trussel. Dette er enormt trist, for jeg tror at tekstilindustrien kunne blitt forbedret om tekstilarbeiderne fikk lov til å organisere seg, gå sammen, demonstrere, si i fra, kjempe for sine rettigheter og fått sin stemme hørt! 

 

Da jeg kom hjem fra Kambodsja, innså jeg at fagforeninger er enormt viktig. Om man skal kjempe for arbeidernes sak, må man være mange. Og jeg innså at jeg selv var nødt til å organisere meg. Alt for mange ganger har jeg selv opplevd å bli behandlet urettferdig på min arbeidsplass, og ikke turt å si i fra, eller blitt hørt, og har heller ikke hatt noen å gå til om jeg trenger hjelp.

 

 

Når jeg er organisert i en fagforening blir jeg hørt, og jeg får den hjelpen jeg trenger for å komme meg igjennom en vanskelig sak på jobben. For meg har det vært så konkret som å ringe til min fagforening, Handel og Kontor, og diskutere en arbeidskontrakt. Her fikk jeg svar på alt jeg lurte på, og mine tanker om "Er dette egentlig en bra kontrakt?" ble bekreftet av H&K. Det er så betryggende å ha noen som kan dette, og som vet hva mine rettigheter er.

 

For en måned siden deltok jeg på FYKO i Ålesund. Dette er et helgekurs for unge LO-medlemmer mellom 18-25 år, hvor man lærer om sine arbeiderettigheter, om arbeidsmiljøloven, om hvilke fordeler du har med å være organisert osv. Jeg fikk både delta som foredragsholder, og som kursdeltaker! Utrolig læringsrikt, motiverende og engasjerende! Jeg anbefaler alle dere unge som er organisert i LO om å søke på FYKO 2018. Du får kurset og reisen dekket av din fagforening, og du blir å sitte igjen med masse kunnskap! 

 

Meld deg inn i denne gruppen for å følge med på når du kan melde deg på FYKO

 

Til alle som har en jobb, men ikke er med i fagbevegelsen: Organiser dere! Det gir deg mange fordeler, og ikke minst TRYGGHET! Krenkelser av arbeiderettigheter skjer ikke bare i Kambodsja, det kan skje på din arbeidsplass, og da er det fint å ha flere i ryggen, som støtter deg, gir råd , veiledning og konkret hjelp! 

 

SAMMEN ER VI STERKE

Please reload

Siste innlegg

19.03.2019

Please reload

Please reload