FUCK mennesker!
Som noen av dere kanskje har fått med dere, har jeg vært på en 5 måneders reise i Sør-Amerika. Jeg dro ned uten å ha planlagt noe, og uten returbillett. Det var en vidunderlig avgjørelse, og det jeg nå sitter igjen med er mange nye erfaringer. Jeg kunne fortalt mye om reisen, og kanskje blir det å komme noen historier etter hvert.
Det jeg har lyst å skrive om i dette innlegget handler mye om en bevisstgjøring jeg hadde mens jeg var på reise. Jeg tror også det er mange som kommer til å kjenne seg igjen.
Jeg har lenge vært miljøengasjert, og med det mener jeg: Jeg gjør mitt aller beste som individ og forbruker for å ta miljøvennlige og etiske valg. Lysten til å lære mer om hvordan alt henger sammen vokser, og derfor har jeg oppsøkt artikler, dokumentarer, foredrag, nyheter og mennesker som kan opplyse meg om det som skjer i verden i dag.
For å si det sånn: Dokumentarene jeg har sett (og selv deltatt i…) tar ofte opp problematikken i verden, det som IKKE fungerer slik det skal. Nyheter setter ofte fokus på det negative som skjer i verden. Artikler likeså. Temaer som plast i havet, forurenset jord, surt nedbør, oljesøl, flyktninger, urettferdighet, tvangsforet dyr, pelsfarmer, krig og hat får ofte fokus. Vi mates med stadige påminnelser om at verden ikke er god nok. Vi blir til en hver tid vist hvor dårlige vi mennesker er mot hverandre, mot dyr og mot planeten vår.
Missforstå meg rett, jeg synes det er viktig å opplyse folk om hva som skjer i verden. Bevisstgjøring er viktig, og jeg tror også at frustrasjonen mange mennesker føler på i etterkant av å sett ”Cowspiricy” eller ”Before the flood” blir en drivkraft til å engasjere seg.
På et tidspunkt i Brasil, ble jeg konfrontert av mine to beste venner. De lurte på hvorfor jeg skulle poengtere hver gang jeg så søppelposer liggende i gatene, eller så plastflasker i vannet, oljesøl fra båter, mennesker som trykket i seg pølser, biff og bacon, og hvorfor jeg var så emosjonelt knyttet til det som skjer rundt meg, og som er utenfor min kontroll.
Senere var jeg på en fjelltur med en fyr jeg møtte i Peru. Da vi kom på toppen av fjellet ble jeg slått ut av den vakre utsikten. Kompisen min derimot la ikke merke til det. Han så bare søppelet som lå rundt fjelltoppen. Det første han sa var: ”Faen, altså. Folk er så forbanna dumme. HVORFOR kaster folk plast i naturen? Serriøst, det gjør meg så forbanna. Tenk på all plasten som er i havet da?! Det er faktisk snart MER plast i havet enn det er fisk! FUCK mennesker!”
Nå så jeg det. Hans reaksjon var veldig negativt ladet, og det ble dårlig stemning. Jeg så hvor viktig det er å være positiv, og ha riktig fokus opp i alt det som skjer rundt oss. Selvfølgelig er det ikke positivt å se at fjelltoppen er full av søppel. Men hva kan man gjøre med det? Klage og la seg fyre opp? Eller spørre seg selv: ”Så, hva kan jeg gjøre for å forbedre dette?”.
Det er helt sant, det er ikke i min kontroll at andre kaster søppel i naturen. Det er ikke i min kontroll at folk ikke bryr seg om Moder Jord og dyrene som lever her. Jeg kan bare kontrollere meg selv og mine følelser og handlinger. Og helt ærlig, denne verden trenger ikke mer negativitet.
Så å alltid poengtere det som ikke fungerer, peke på alle feilene og bare se det som ikke er godt nok vil ikke skape endringer eller fred.
Det denne verden trenger er fokus på det gode som faktisk skjer. Det er så mange nye innovasjoner rundt om i verden som har et stort fokus på å være mer miljøvennlig. Stadig dukker det opp nye ideer for hvordan vi kan reise mer bærekraftig, hvordan vi kan bo mer miljøvennlig, kjøpe mer etisk, spise mindre ressurskrevende mat osv. Folk bryr seg. Folk ønsker en bedre verden. Vi har muligheten til å få til store forskjeller, men først må en bevisstgjøring til. Og bevisstgjøringen er at vi ikke kan fortsette å si at ”Verden suger”, for da er det nettopp det den blir å gjøre.
Denne verden trenger mennesker som ser lyst på ting. Denne verden trenger mennesker som oppmuntrer hverandre. Denne verden trenger flere glade og positive mennesker.
Ukens oppfordring er å se seg selv i speile og spørre: ”Hvordan ønsker jeg at verden skal se ut? Og hva kan jeg gjøre for å bidra til den endringer?
